ØYA2008: The True MAYHEM

Onsdag var første dag på årets Øyafestival her i Oslo, og strengt talt er det vel den dagen med kjedeligst program, med unntak av et band – Mayhem.

Mayhem er et band som man gjerne har hørt veldig mye om før man hører på. Mytene rundt bandet er mange, og mange av de har nok rot i virkeligheten.

Første gangen jeg hørte om bandet var når gitaristen euronymous ble drept av Varg Vikernes (som også spilte i bandet på det tidspunktet), en gang midt på 90tallet. Jeg husker det sirkulerte noen kassetter i gjengen med noen relativt dårlige opptak av en skive, men utover facinasjonen for å høre på noe “forbudt” og “farlig” var det vel ikke helt min greie på det tidspunktet.

Men nå over 10 år senere med en særinteresse for pønk og hardcore har musikksmaken min degenerert/avansert til et nivå som gjør at jeg virkelig kan sette pris på musikken til mayhem, det er ondt, det er hardt, det er deilig.

Jeg har aldri sett bandet live før, men jeg har hørt mye rykter om avkuttede hoder på påler og den episoden i Bergen (?) hvor en person fikk hjerneskade etter å ha fått et avkuttet sauehode kastet etter seg -  så jeg var forberedt på det meste.

Det startet veldig bra, musikken var tight og selv om det var flust av hipstere som var kommet for å se på sirkuset var det en god stemning blant publikum.

Sceneshowet er vel det eneste jeg hang meg litt opp i, vokalisten hadde restene av en blekksprut (eller noe lignende) liggende over ansiktet under hele konserten, og et kostyme bestående av striesekker og blod/tarmer/fiskehoder… tenk mumien blandet med haisommer, så er man ikke så langt unna. Vi var vitne til et keisersnitt, fødelse av et menneskefoster med demonhode og en total ødeleggelse av en blodig jordklode… desverre føltes det bare ikke ondt nok ut. Jeg fikk litt sirkus følelser av hele sceneshowet – så det hendte jeg bare lukket øynene og hørte på isteden.

Men jeg må informere om at når jeg snakket med en god venninne av meg som akkurat har kommet hjem til norge etter å ha bodd i ghettoen i New York i sommer og opplevd diverse driveby shootouts upclose, så var hun vettskremt av sceneshowet og håpet at ikke det at hun faktiskt så på påførte henne noen psykiske lidelser eller forbannelser senere i livet.. så det er kansje bare jeg som har hatt for store/spesielle forventninger.

Alt i alt en minneverdig konsert!

One Comment

  1. follow the freezing moon.

Leave a Reply