destroy

Vi har klart å snike oss inn på Øyafestivalen i Oslo i år også, her kommer noen av våre opplevelser så langt!

På tirsdag startet vi på klubben BLÅ like ved akerselva for å få med oss “ALTAAR”. Det er et ganske nytt band, men medlemmene har lang erfaring fra diverse andre musikalske konstellasjoner. De imponerte oss stort med et mørkt sceneshow og enda mørkere musikk. De spiller doom metall i noe av samme bane som SUNN og Bathory. Gleder oss til å høre mer fra denne kanten!

altaar / foto: Bjørnar Håland
Publisert: i dag av kristian i galleriet Øya2009

Etter dette var planen å vandre ned til FUNHOUSE for å få med oss våre venner i Death is Not Glamorous (DING) og Manhattan Skyline. Men tiden gikk fortere enn ventet og plutselig var det klart for konsert med kveldens etterlengtede høydepunkt “The Adolescents” som spilte på garage.

Adolescents er et band som ikke burde kreve noen introduksjon, men siden dere som leser på denne siden antagelig er noen år yngre enn meg kan jeg jo ta det veldig kjapt. Hvis du liker Punk, Hardcore, Thrash metal eller heavy metal…. så er det rimelig å anta at medlemmene i dine favorittband vokste opp med og ble inspirert av dette bandet. Det ble startet i 1979 og er et av de første punk hardcore bandene som vokste frem i California. De har siden det splittet opp minst 3 ganger, og hatt dusinvis av utskiftninger av bandmedlemmer, men versjonen som spilte i Norge nå på tirsdag var forbausende orginalt.
Det var høy forventning blant publikum før denne konserten, og bandet innfridde – naturligvis! Hva annet kan man forvente av et band som omtrent bare har hits på repertoaret. Og bortsett fra en idiot som kastet en ølflaske i hodet på vokalisten på slutten av konserten var det mye smil og se blant publikum.

På onsdagen startet vi med å våkne til Black Debbath som spilte nede i GSF (skateparken i gamlebyen), noe som er omtrent 60 meter i luftlinje fra soveromsvinduet her. Foruten å fungere fint som en vekkerklokke er det liten interesse for bandet her.. så vi vandret ned på Bon Iver som spilte på hovedscenen og våknet til med en blåbærsmoothie og litt rolig indierock.

Så gikk turen til det amerikanske bandet “Crystal Antlers”, som dessverre ligner svært lite på sine navnesøstre i “Crystal Castles” som også spiller elektronisk musikk på festivalen her i år. Mulig det var litt tidlig for elektronisk festmusikk, men det fungerte nå fint som bakgrunnsmusikk på en herlig sommerdag midt i Oslo.

“Kåre & the Cavemen” er et band som påvirket store deler av Norges ungdom på 90tallet med sin easylistening av deilige surf-inspirert gitarrock. Med blant annet vår gode venn og gitarhelt euroboy fra TRBNGR på gitar. Ifølge andre i publikum var det tydelig at bandet ikke hadde spilt sammen på svært lenge, men det plaget overhodet ikke oss. Det var en fin opplevelse som brakte tilbake mange gode minner fra 90tallet.

Så var det klart for “The Bronx” som er et over gjennomsnittlig hypet hardcore band fra USA, som egentlig viste seg å være en ganske rolig, forutsigbar og til tider kjedelig opplevelse… så vi gikk videre…. til.. Captain Credible som spilte borte i det bittelille indieteltet. Akkurat hva slags musikk Captain Credible spiller fant vi dessverre aldri ut, siden vi ikke klarte å komme inn i teltet og kombinasjonen av støyen fra “The Bronx” på naboscenen og de sinnsvake mengdene med regn som falt ned på oss iløpet av en halvtime. Mens andre prøvde å skjule seg under regnponchoer (!), partytelt og trær fant vi ut at dette antagelig var et tegn fra høyere makter om at man må passe på den personlige hygenen på festivaler – så vi tok av oss det meste av klærne og tok en dusj.

Når de mørke makter var ferdig med sine mørke skyer var det klart for “Band of Horses” som er et fint lite indieband fra USA, som spiller musikk som er så melodisk og harmonisk at selv kjæresten din vil like det. Bandet er faktisk veldig bra, og konserten var helt ok.

Men så var det klart for kveldens hovedattraksjon for vår del – “ULVER”, det norske bandet som startet som et tungmetallband men som på et tidspunkt byttet ut gitarene med “datamaskiner” og lager mørk elektronisk rock jazz metal… eller noe sånt. Den latterlige tunge og mørke bassen vibrerte innvollene våre hele konserten, og jeg er helt sikker på at hvis jeg kunne sett på innsiden av kroppen min under konserten ville jeg sett at leveren min danset med milten og muligens lungene mine. Sceneshowet var disiplinert og gjennomtenkt, og videoene som ble vist bak bandet var drøye nok til å føre til lange fengselsstraffer i henholdsvis tyskland og østrike. Hvis vi her i playboard hadde vært harry nok til å rulle terninger ville dette vært en klar 6`er. Men vi får nøye oss med å si at det var en helvetes bra konsert. Nærmest perfekt.

Vi burde strengt talt dratt hjem etter denne konserten, men så ble vi lurt med bort på danskene MEW sin konsert av noen av medlemmer av det svake/attraktive kjønn. Og plutselig ble all ondskapen og mørket som Ulver påførte sjelen vår jaget vekk av de søte dansende kattungene som MEW hadde på scenen. Musikken var bra og stemningen var god, men det var ikke helt det vi var ute etter denne kvelden – så vi tok turen bort til satyricon og lot mørket flomme over Oslo.

satyricon / foto: Steffen Rikenberg
Publisert: i dag av kristian i galleriet Øya2009

Satyricon må være Norges beste liveband, de har en egen evne til å dra med seg publikum til steder de aldri ville klat å kommet seg selv. Selv om de mest hardbarka metallhoder muligens vil hevde at dette fører til at norsk black metal blir litt i overkant tilgjenglig for folk flest… så elsker vi det. Perfekt avslutning av en fin dag.PLAYBOA

Playboard rapporterer også live fra twitter, så følg oss her – eller bare se på forsiden av playboard.no for oppdateringer underveis!

(denne artikkelen ble publisert på playboard.no i forbindelse med øyafestivalen 2009)